Vi beundrer ofte mennesker som viser evnen til å bevare roen og være avslappet

 selv når det stormer som verst rundt ørene. Hva om denne evnen er noe vi alle

har, og har muligheten til å trene opp gjennom bevisstgjøring og repetisjon?

Vi er ikke født slik. Vi er skapt til en naturlig variasjon mellom aktivitet og hvile. Når noe annet er blitt vanlig, er det ikke fordi dette er naturlig for oss, men fordi vi har gjort det så mye at det har blitt automatisert og ubevisst adferd. Det er nemlig slik underbevisstheten fungerer; ting vi gjentar mye regnes som viktig, og blir lagret i kartoteket i hjernen for å frigi plassen i bevisstheten slik at vi kan konsentrer oss om andre ting. Det er altså slik vi lærer; ved bevisst repetisjon og øvelse, til noe har blitt så vanlig at vi kan gjøre det på autopilot. Det gjelder alt vi holder på med mye.

 

Hjernen vet ikke forskjell på nyttige og mindre nyttige lærdommer, den lagrer det vi gjør mest som "viktig" slik at vi kan gjøre det automatisk. Slik blir det å kunne gå, sykle eller kjøre bil noe vi lett kan gjøre uten å tenke på det bevisst. Det samme kan det å være stresset, anspent eller urolig bli. En innlært sinnstilstand vi blir gående rundt i uten å være klar over det, og uten å ville det, fordi vi har opplevd det så mye at det nesten føles som om vi ikke lenger har noe valg. Heldigvis kan det som er innlært avlæres, og erstattes med noe nytt.

Så om du har prøvd masse, og om du har forsøkt lenge, så trenger ikke det bety at du ikke kan forandre deg. Og det er et viktig poeng, og kanskje noe av grunnen hvis den siste brikken som skal til før ting løsner, ikke er på plass. Ofte forsøker vi bare å forandre på det som det ikke står i vår makt å forandre på. Hvis verdensøkonomien gjør deg stresset, når vil du da få fred? Og om den nå skulle endre seg, ville det ikke da være andre ting i veien for din indre tilfredshet? De ekstra kiloene du må få av før du kan bli gladere? Den ubehagelige helsetilstanden som må bedre seg først? Gjelda som må nedbetales? Eller samboeren som må forstå deg, og forandre seg før du kan få det bedre?

 

Helt og fullt forståelige tanker og følelser, vi har dem nok i mer eller mindre grad alle sammen. Hvis vi holder fast på dem, vil vi da noen sinne få det bra? Eller er det noe vi selv kan gjøre, slik at vi faktisk kan oppleve bedre livskvalitet underveis? Ha det bedre, selv om livet byr på utfordringer, og ting er som de er - akkurat nå? Hvem vet, kanskje er det til og med slik at det er nettopp fra det ståstedet vi kan få øye på andre løsninger og få nye perspektiv? Kanskje kan vi skape flere forandringer i våre omgivelser, ved i stedet bruke energien på å endre det eneste det står i vår makt å påvirke; oss selv.

Begrepsforklaringer:

 

Psykonevroimmunologi  (PNI):

PNI tar utgangspunkt i felt som fysiologi, nevrologi og immunologi, og beskriver sammenhengen mellom det som skjer i hjernen og immunforsvaret. Det åpner for tanker som: "Kan immunsystemet påvirke våre tanker og følelser? Kan våre tanker og følelser påvirke immunsystemet?" (Henrik Vogt - Hjernen er ikke alene).

 

Nevroplastisitet:

Beskriver hjernens evne til å forandre seg raskt når den blir brukt annerledes. Når en ny lærdom/kunnskap blir repetert gjentatte ganger, dannes det et nytt mønster av nerveceller i hjernen, som videre sender signaler ut i kroppen. Alt du gjentar mye, både på godt og vondt, blir automatisert og ubevisst adferd. Det er slik all innlæring skjer, det var slik vi alle lærte både språk og det å kjøre bil/sykle. I begynnelsen tenkte vi over hvordan vi skulle gjøre det, konsentrerte oss voldsomt, men etter hvert går det av seg selv på "autopilot". Også andre ting du tenker, sier eller gjør gjentatte ganger innlæres på omtrent samme måte, uavhengig av om det på sikt er noe som for deg og kroppen din er bra å bli værende i  - eller ikke. Det kan oppstå "misforståelser" ved at nevroplastisiteten automatiserer også unyttige mønster, fordi det blir oppfattet som om vi holder å å øve inn noe bare fordi vi gjentar det mye. Kanskje kan tilstander som "stress" og "belastninger" også henge seg opp? Plastisitet kan forstås som foranderlighet, eller evne til forandring. Vi kan derfor på samme måte lære oss å bevisst øve inn nye mønster og vaner, som vil avlære og erstatte de gamle, uhensiktsmessige som ikke gjør oss godt.

 

Vi kan lære stressmestringsteknikker om hvordan vi kan påvirke måten hjernen, nervesystemet og kroppen kommuniserer og samarbeider på, og forstå mer av hvordan innlæring skjer. Å gjøre mentale forandringer kan kanskje også gi fysiske ringvirkninger. Hjernen kan danne ny nevrologi som forsterker våre medfødte evner til restitusjon og hvile, noe som indirekte kan legger til rette for de forandringene vi ønsker å oppnå.

 

Eksempler:

- Bevisstgjøring av uhensiktsmessige tanke - og reaksjonsmønstre som kan gjøre at kroppen havner i fastlåste og belastende tilstander.

 

- Etablering av nye og mer konstruktive reaksjonsmåter ved hjelp av hjernens evne til å endre seg og skape nye mønstre.

 

- Kunnskap om hvordan hjernen oppfatter og innhenter informasjon, og hvordan vi kan bruke det mentale sinnet på en mer hensiktsmessig måte.

 

- Sammenhengen mellom kropp og sinn; hvordan hjernen og kroppen kommuniserer og har gjensidig innflytelse på hverandre.

 

- Hvordan underbevisstheten kan påvirkes av språket, ubevisste tankemønstre, kroppsspråk, og det du sier til deg selv.

 

- Å skille mellom fakta og overbevisninger (det å stille spørsmål ved de vedtatte sannheter, og hvordan de påvirker vår virkelighetsoppfatning).

 

-  Lære å legge bedre merke til hvilke følelser og signaler det kan være hensiktsmessig å lytte til.

 

-  Øve på å kjenne etter de gode følelsene, komme i kontakt med dem, og tillate seg selv å kjenne PÅ dem og være i dem.

 

- Skille mellom det å være effektiv/travel, og det å være stresset.

Kroppens stressrespons

Dette kalles ofte "fight - flight", eller kroppens "fysiologiske - stress - respons" (eller "fysiologiske - beredskaps - respons" siden ordet "stress" er blitt assosiert mest til mentalt, følelsesmessig eller tidsmessig stress - noe som på langt nær er dekkende for alle de fysiske faktorene som på lik linje aktiverer denne reaksjonen). Kroppen reagerer på omtrent samme måte uansett om trusselen er av fysisk eller psykisk art. Den prøver å bekjempe trusselen med en fysisk reaksjon. Den har altså liknende fysiske responser på mentale stressfaktorer, tanker og følelser - som den har om den møtte en tiger. For å kunne slåss mot, eller flykte fra dette som plager den, mobiliseres musklene i kampen for å overleve gjennom blant annet stresshormoner som adrenalin og kortisol. Lillehjernens reflekstenkning overtar, mens vår rasjonelle hovedhjerne settes litt på vent. Dette fungerte flott så lenge vi bodde i huler og utfordringen bestod i å møte et rovdyr, og det eneste fokuset var overlevelse. Hva med i vår tid, når utfordringen kanskje heller er en sjef som over tid behandlet oss urettmessig? Eller et samliv som ikke fungerer? Konflikter innad i familien og vennekretsen? Eller en dårlig helsetilstand som vi ikke kommer oss ut av? En framtid som ble stadig mørkere på grunn av dette, med tap av jobb og sikker økonomi som mulige konsekvenser av dette?